På Brunlanes utenfor Larvik dyrker Sondre Austein årlig mellom 200 og 300 tonn jordbær. Han eksperimenterer med fangvekster og redusert jordbearbeiding for å ta vare på næringsstoffene. De siste 25 årene har familien kjørt Valtra.
Sondre Austein fra Brunlanes utenfor Larvik produserer mellom 200 og 300 tonn jordbær hvert år. De siste 25 årene har familien sverget til Valtra-traktorer. Foto: Lars Ovlien.
– Kystklimaet her ute er perfekt for jordbærdyrking og vi er blant de første i landet hvert år som kan levere søte, norske bær. Vi har en lang vekstsesong og lett, sandholdig jord. Problemet er at når alt er pløyd og harvet om våren blåser det rene sandstormer som fjerner matjorda. For å unngå det bruker jeg overvintrende fangvekster som jeg fjerner ved hjelp av en skålharv, forklarer Sondre Austein fra Brunlanes utenfor Larvik.
Med eid og leid jord dyrker han opp mot 1000 mål på familiegården der oldefaren høstet de førte jordbærene i 1934. Produksjonen ligger mellom 200 og 300 tonn jordbær årlig. Ved siden bærene dyrker han korn, raps og bønner i vekstskifte. På det meste er over 50 mennesker i sving under høysesongen.
– Selv om antallet jordbærdyrkere har gått drastisk ned er det fortsatt et godt marked. Vi leverer alt til Bama via gartnerhallen, men distribuerer jordbærene direkte til butikker i Vestfold og Telemark. Bama distribuerer resten til andre deler av landet når det trengs.
Aage Austein kjører en Valtra Valmet kjøpt før jul i 1999. Den har gått over 14 000 timer og gjør fortsatt nytten sin. Foto: Lars Ovlien.
Utnytter teknologien
Faren Aage investerte i en Valtra Valmet 8150 før jul i 1999, som nå har gått over 14 000 timer. Siden har det blitt flere Valtra-traktorer på gården.
– Vi har en Valtra T255 Versu i Burnt Orange edition med TwinTrac og kantklipper, samt en N175 Versu med nordisk vinterpakke, begge Unlimited-modeller. Vi har smale dekk på den minste, og jeg kjører med redusert lufttrykk ned mot 1,1 bar ute på jordet for å redusere jordpakking, forklarer Austein.
Begge traktorene har sporfølging. T255 er utstyrt med Valtra Guide, mens N175 har en Trimble-løsning med mobilkorreksjon som han monterte på en N121 allerede i 2011.
– Det har generelt vært lite tull med Valtra i disse årene og de har et veldig godt serviceapparat med Halvor Fon i spissen. Jeg bruker autostyring til alle oppgaver, slik at jeg kan fokusere helt og fullt på redskapen. Valtra har romslige hytter og jeg kan sitte 90 grader og følge med, enten jeg freser bed til jordbær eller kjører kantklipperen.
For å redusere jordpakking med N175 Versu ute på jordet har Austein utstyrt den med smale dekk og kjører med redusert lufttrykk ned mot 1,1 bar. Foto: Lars Ovlien.
For å redusere jordpakking med N175 Versu ute på jordet har Austein utstyrt den med smale dekk og kjører med redusert lufttrykk ned mot 1,1 bar. Foto: Lars Ovlien.
Tenker fremover
Austein dyrker jordbær i tre til fire år, og så vekstskifte på seks til sju år imellom. Målet er minst mulig jordbearbeiding.
– Jeg driver samsåing med hvitkløver og bokhvete når jeg sår raps. Til våren sår jeg også hvete med underkultur av kløver og gras. I tillegg til å holde på jorda, produserer planter som erter og vikker nitrogen, slik at jeg reduserer behovet for kunstgjødsel.
Ved å kombinere respekt for tradisjoner med evne til å utnytte ny teknologi er det mulig å opprettholde konkurransekraften. Austein eksperimenterer med ulike materialer som mose og oppmalt kokosnøtt når han dyrker jordbær i store tunneler. Noe han var blant de første i landet til å gjøre.
– Hemmeligheten bak de gode, norske bærene er enkel. Her i landet er det lysere dager og kaldere temperaturer, noe som gir mer fotosyntese og dermed økt sukkerinnhold, understreker han.
