SmartTouch ble testet uendelig mange ganger gjennom de ulike prosjektfasene ved hjelp av 200 kunder som hadde underskrevet på taushetsplikt. Ved å lytte til kundene fikk vi hjelp til å skape det beste brukergrensesnittet i bransjen.
Utviklingen av SmartTouch betjeningskonsept begynte allerede i 2008, med mål om å gjøre det til det beste i verden. Utviklingsteamet startet med å se nærmere på hva konkurrentene hadde gjort, og kom til at de ikke ønsket noe lignende.
Svært forskjellige bruksområder utelukket løsninger utviklet for telefoner og biler. Etter hvert kom de beste ideene fra kundene. Brukeregenskapene til SmartTouch ble testet blant kundene utallige ganger i alle faser av utviklingen. Direktør for produktstyring, Tuomas Nevaranta, husker han jobbet med det nye førerhuset på utviklingssenteret hos Valtra da iPhone ble introdusert sommeren 2007.
– Det fikk meg til å tenke på hva slags brukergrensesnitt traktorer skulle ha. Høsten 2008 gjorde jeg en demo på en Nokia E61 mobiltelefon. Den hadde samme typen roterende traktor som nå er på startskjermen til SmartTouch.
Det roterende traktorbildet var nøkkelen til å få åpningsmenyen så enkel og selvforklarende som mulig. Konkurrenter brukte opptil 11 undermenyer i sine egne strukturer. Nevaranta og teamet hans mente at brukeren burde kunne få tilgang til hva som helst med bare to berøringer på skjermen. I startskjermen ble dette løst ved at ikonene ble plassert over den roterende traktoren der de naturlig hørte hjemme.
– Både vi og våre konkurrenter har opplevd at kundene ikke har lært å bruke flere av våre praktiske funksjoner. De som kjører traktorer har annet å gjøre enn å kaste bort tiden på å bla gjennom menyer mens de prøver å forstå symbolene. Vi ønsket å gjøre traktorer så brukervennlige at alle de flotte funksjonene som finnes faktisk blir brukt.
Ikonene ble lagt til brukergrensesnittet allerede i 2010, firedeling av skjermen i 2012, profilene i 2013 og kjørespaken i 2014. Noen ganger ble teamet for ivrig og for mange funksjoner ble integrert, da måtte enkelte fjernes. Prosjektet ble offisielt etablert først i 2012. Før det, ble brukergrensesnittet utviklet på eget initiativ av et team på fem eller seks ansatte.
«Et par år før lanseringen fant vi ut at armlenet måtte gjøres fem centimeter smalere og lavere, så vi tok fatt med bandsaga»
– Prosjektet demonstrerte kraften i teamarbeid. Vi delte alle det samme målet om å lage verdens beste brukergrensesnitt, så våre programvareutviklere, designere, ingeniører og alle andre, jobbet målrettet til beste for kunden. Det fineste øyeblikket i min karriere og for hele teamet var da SmartTouch ble avduket i Holland i 2017. På det tidspunktet hadde det blitt et felles prosjekt for hele organisasjonen.
Siden starten i april 2012 ble over 50 ulike versjoner av SmartTouch-brukergrensesnittet utviklet.
Øyesporingskamera og brukertester
Å utvikle verdens beste brukergrensesnitt for traktorer krevde en enorm mengde kundetesting. Til sammen 200 kunder underskrev på taushetsplikt, disse testet hver detalj i brukergrensesnittet og systemet som en helhet, utallige ganger gjennom de forskjellige prosjektfasene.– Ingen av oss hadde noen erfaring med utvikling av brukergrensesnittet til en berøringsskjerm. Det var nok heldig, for det gjorde oss alle svært lydhøre for tilbakemeldinger fra kunder. Selv om en bestemt funksjon virket helt logisk for utviklerne, ble den umiddelbart endret dersom kundene, under testing, ikke skjønte hvordan funksjonen skulle brukes.
I en typisk testsituasjon fikk kundene en generell oppgave som for eksempel «Still inn traktoren for brøyting». Kunder fikk aldri noen hjelp hvis de kom i trøbbel. Kundene ble filmet og øyebevegelsene deres sporet ved hjelp av spesielle kameraer. Etterpå ble de spurt om sine meninger.
Øyebevegelsene til de som testet SmartTouch ble målt ved hjelp av spesielle kameraer, noe som ga utviklerne muligheten til å se om brukerne fant funksjonene de lette etter, og om de forstod ikonene.
– Det var situasjoner der alle kundene hadde brukt mye tid på å studere et visst symbol, uten å skjønne funksjonen det hadde. Med andre ord, symbolet var uklart.
Kundegruppen besto av et bredt spekter av bønder. Én hadde aldri tidligere brukt en berøringsskjerm, hans opplevelser var derfor veldig lærerike for teamet. Det var kunder med små gårder som kjørte Ford-traktorer fra 1970-tallet, og det var kunder med store gårder med det nyeste utstyret fra flere leverandører.
– Når du utvikler et brukergrensesnitt, er det viktigste å gjøre det grunnleggende enkelt og logisk i bruk. Det kan deretter utvides for forskjellige applikasjoner og funksjoner. Imponerende grafikk underbygger brukervennligheten.
Nytt design med hjelp av bandsag
Ikke alt gikk greit.– Rundt to år før lansering spurte min overordnede hvordan prosjektet gikk. Jeg fortalte ham at alt så ut til å gå bra. Noen timer senere innså vi at armlenet var fem centimeter for bredt og høyt, slik at det ikke passet inne i førerhuset. Da måtte vi bruke bandsag på designmodellen vår og omforme den. Vi var fortsatt fast bestemt på å utvikle verdens beste brukergrensesnitt og holde oss til planen, husker Nevaranta.
CAD-modellering forenklet designprosessen, men fysiske modeller var også nødvendig.
– På det stadiet var armlenet allerede en fungerende prototype, og det meste av jobben besto av detaljer. Ingeniører og underleverandører ble ganske stille da de så hvordan vi hadde beskåret modellen av armlene med en bandsag.
Etter å ha valgt alle komponentene og materialene, ble terminalen og armlenet igjen utsatt for forskjellige tester. Terminalen ble for eksempel nedkjølt til –35 Co i laboratoriet ved Valtras forskningsavdeling i Suolahti, og den fungerte fortsatt bra.
