Enkelt forklart refererer Smart Farming til bruk av teknologi i landbruket for å gjøre oppgaver enklere og forbedre resultater. I denne bloggen gir vi en kort oversikt over noen av de viktigste øyeblikkene i historien til Smart Farming og hvordan det kan føre til en mer produktiv fremtid.

Fremskritt innen teknologi og vitenskap har gitt bøndene verktøy for å forbedre produksjonen og fortjenesten sin. GPS-tilkobling (Global Positioning System) har gjort det mulig med autostyring og sporfølging. Smarte sensorer kan overvåke sprøytemengder eller nøyaktighet ved såing. Nettverksbaserte datamaskiner kan nå samle inn og sammenligne data. Det er imidlertid viktig å merke seg at bruk av Smart Farming ikke er en all-in eller all-out sak. Det er nivåer av «smarthet» og tilkoblingsmuligheter, fra noen få tilkoblede enheter til storskala flåtestyring og automatisering.

Opprinnelsen til Smart Farming

Smart Farming kan sees på som en fortsettelse av en prosess som er like gammel som landbruket i seg selv. Hver innovasjon innen verktøy eller utstyr er bygget på sin tids teknologi for å forbedre utbyttet, gjøre jobber enklere eller spare tid og ressurser. Med Smart Farming har disse forbedringene etterhvert ganske enkelt blitt digitale. Nye teknologier blir imidlertid ikke alltid tatt i bruk raskt, eller over alt. Det er derfor vanskelig å finne tidspunktet for når landbruk «ble smart». Det er mer en pågående prosess. Noen sier at Smart Farming kan spore sine røtter tilbake til slutten av 1990-tallet da traktorer først begynte å bruke GPS for å kartlegge gårder og avlingskart. På den tiden var teknologien full av problemer. Få satellitter og svak signalstyrke betydde at traktorer ofte mistet forbindelsen når trær eller bygninger blokkerte signalene. Det tok ofte ta opptil 15 minutter for å gjenopprette forbindelsen.

Smart Farming i begynnelsen

Langsom og upålitelig teknologi var ikke det eneste problemet. Gjennom starten på 2000-tallet gikk smartteknologien relativt sakte. Kostnader var en viktig begrensende faktor for bøndene. Høye investeringer og få kunder førte til at denne relativt nye teknologien hadde en høy prislapp. Så sent som i 2016 var bare rundt 3 % av Valtra-traktorene utstyrt med GPS-funksjoner. Etter hvert som teknologien utviklet seg, vokste imidlertid etterspørselen sakte. Økningen i GPS-tilkobling økte også etterspørselen etter forbedringer innen automatisering av styring, og revolusjonen innen presisjonslandbruk skred sakte frem. Det var imidlertid fortsatt en stor ulempe. Systemene var ikke enkle å bruke, og bøndene måtte ofte ta mye spesialistutdanning for å kunne bruke utstyret. Betjeningen var komplisert, med mange smarte redskaper som krevde egen skjerm og tilhørende kabler.

Endringer i presisjonslandbruket

På 1990-tallet ble den internasjonale standarden ISO 11783 utviklet i Nord-Amerika med mål om å standardisere landbruksmaskiner og elektroniske komponenter og deres kompatibilitet på tvers av produsenter. I 2001 ble den universelle ISOBUS-forbindelsen formelt introdusert på Agritechnica-messen. Utviklingen fortsatte etter introduksjonen av det fysiske designet for å introdusere kommunikasjonsprotokoller for nettverksadministrasjon og enhetsregistrering, slik at ethvert ISOBUS-redskap kan kobles til en hvilken som helst traktor med “plug-and-play” brukervennlighet. Likevel måtte mange redskaper likevel ha sine egne skjermer og betjeningsbokser.

Det var liten eller ingen standardisering av brukererfaringer på tvers av betjeningen for de mange ISOBUS-kompatible redskapene. Inntil da hadde mange fremskritt innen presisjonslandbruk fokusert på å forbedre hastigheten og nøyaktigheten. Det var slik frem inntil Valtra introduserte SmartTouch armlene i 2017. Grensesnittet for presisjonslandbruk samlet ikke bare de smarte egenskapene fra sporfølging, men også fullstendig kontroll over alle tilkoblede ISOBUS-redskaper i ett oversiktlig grensesnitt som er enklere å betjene enn en smarttelefon. Innovasjonen viste seg å være en suksess. Ikke lenge etter lanseringen ble rundt 45 % av de nye Valtra-traktorene utstyrt med Smart Farming-teknologi.

Mot en bærekraftig Smart Fremtid

Siden de tidlige dagene med satellittilkobling har fremskritt innen registrering, dataoverføring og bearbeiding økt Smart-kapasiteten i landbruket betraktelig. Ved å bygge på den tidlige GPS-teknologien kan traktorer nå presisjonsstyres for å minimere overlapping, noe som sparer tid og ressurser. Nøyaktige sensorer kan overvåke og øyeblikkelig justere redskapets arbeidsdybde og spredemengde for gjødsel, frø eller sprøytemidler i sanntid. Men kanskje de største sprangene fremover har vært innen tilkobling og brukervennlighet. Løsninger som Valtra Connect tillater bønder og driftsledere å kontrollere statusen til hele maskinparken deres eksternt. Informasjon om dyrkingsplaner og arbeidsoppgaver kan overføres mellom datamaskin og traktor via Bluetooth eller GPRS, og oppbevares og administreres i Task Doc Pro program for oppgavebehandling.

Smart Farming er i ferd med å bli normen, og gårder som ikke bruker smart telemetri for å overvåke, overføre og analysere data risikerer å bli etter. Fordelene med Smart Farming sparer ikke bare tid og penger, men reduserer også miljøpåvirkningen. Mens fremtiden alltid byr på en viss usikkerhet, er én ting klar – Smart Farming vil spille en økende rolle i å gjøre jordbruket mer effektivt og produktivt.