Svensk Kolinlangring betaler 1300 svenske kroner (122 euro) per hektar årlig, hvorav 1000 kroner går direkte til bøndene og 300 brukes til å dekke kostnadene med registrering. Det er beregnet at en hektar kan lagre minst ett tonn karbon per år.
Karbon-binding i jorda på Bjerktorp gård i Sverige
Næringsmiddelindustrien står overfor enorme utfordringer, og det samme gjør landbruket. For å møte disse og andre utfordringer som verden står overfor, kreves det store endringer. Landbruket må bli flinkere med karbonbinding.
– Dette er et spørsmål om å overleve for verdens landbruk. Det handler om hvordan vi kan produsere mat på en bærekraftig måte, forklarer Jessica Johansson, prosjektleder ved Svensk Kolinlagring, et samarbeid for å øke karbonbindingen i svensk jordbruksjord.
Bjertorp er en av fremtidens gårdsbruk i det svenske landbrukskooperativet Lantmännen i Varaslätten, sørvest i Sverige. Målet er å øke karbonbinding og biologisk mangfold i et forsøk på å bekjempe klimaoppvarming og forbedre jordhelsen.
Bjertorp er en av 41 svenske gårder som har meldt seg på prosjektet. De har satt av 25 hektar av sitt totale dyrkede areal på 890 hektar til prosjektet.
– Vi ønsker å finne et bærekraftig system for å redusere karbonutslipp fra jorda, sier Kjell Carlsson, driftsleder i Bjertorp.
– Vi utfører minimal jordbearbeiding på ett av feltene, og dyrker fangvekster for å oppnå bedre jordstruktur, med grønt dekke. Dette minimerer nitrogentapet og tilfører organisk gjødsel.
Kjell Carlsson, Driftsleder i Bjertorp.
Økt interesse for karbonbinding i Europa
Svensk Kolinlagring lanserte prosjektet i 2019 med sikte på å lære mer om hvordan karbon kan bindes i jorda, hvilke metoder som bør brukes, hvilke kostnader det medfører, hvordan jobbe effektivt og hva som er gjennomførbart i praksis. Det svenske prosjektet samarbeider med flere universiteter, European SCARF Network, Carbon Action fra Finland og partnere i Norge.
– Bønder har stor innovasjonskraft, og interessen for karbonbinding er økende i Europa. Dette er en viktig sak for bøndene, ikke minst med tanke på tørken som har rammet Europa i sommer, sier prosjektleder Jessica Johansson.
– Ved å øke karboninnholdet i jorda kan vi forbedre jordas vannhusholdning, noe som betyr at jorda binder mer vann, og reduserer problemene forårsaket av tørke eller flom, forklarer hun.
Å møte utfordringer sammen
Johansson påpeker at mangel på vann er den største trusselen for vegetativ vekst. Det blir stadig viktigere for europeiske bønder å utnytte nedbøren.
Svensk Kolinlagring-prosjektet er delt inn i tre deler: Praktiske forsøk på gårdene, måling og overvåking av jord, og utvikling av vellykkede forretningsmodeller.
– For oss er hovedmålet å få innsikt i hvordan vi kan transformere systemet vårt for fremtiden, og hvordan vi kan skape bedre jordhelse samtidig som vi opererer bærekraftig, sier driftssjef Kjell Carlsson.
– I utgangspunktet ønsker vi å ha jorda dekket av vegetasjon hele året, og prosjektet skal hjelpe oss med å identifisere den mest effektive og praktiske måten å gjøre dette på. Vi har ikke svaret ennå, men vi føler at vi er på rett vei, legger Carlsson til.
Interessen for karbonbinding er økende i Europa, og det pågår ulike nasjonale forsøk og tiltak.
– Bønder spiller en betydelig rolle i denne prosessen. Dette er et viktig prosjekt utført sammen med bønder og for bønder, sier Jessica Johansson.
Tekst og fotos Anna Andersson
Hvordan karbonbinding oppnås i praksis:
1. Holder åkrer grønne året rundt
Beskytter jorda mot uttørking, minimaliserer erosjon og gir mikrobielt liv hele året.
2. Maksimerer biologisk mangfold
Organismene som lever i jorda trenger et variert kosthold, akkurat som våre tarmbakterier. Høyt mangfold over bakken er nødvendig for å bevare høyt mangfold under bakken.
3. Minimering av forstyrrelser som jordbearbeiding, kjemisk plantevern og plantevernmidler
Alle typer forstyrrelser skader det mikrobielle livet, bakterier og sopp som har som oppgave å sørge for at karbon bindes i jorda.
4. Maksimering av levende biomasse over og under bakken, inkludert mikrobiell biomasse og sopp.
Jo flere planter som vokser, desto mer karbon pumpes ned i jorda. Det er viktig å utnytte hele vekstsesongen og dyrke planter med ulike behov for å maksimere biomassen.
