I mange år ble det nordiske traktormarkedet styrt fra Storbritannia. Massey Ferguson var markedsleder og Ford var også en viktig leverandør. Nuffield, Leyland, David Brown (og senere Case) var store aktører med internasjonalt fokus og importerte en stor andel av sine traktorer fra Storbritannia. Tyske traktorer var sjeldne på 1960-, 1970- og 1980-tallet. Deutz var noe kjent da Fendt startet opp i Norden og produserte bare et lite antall spesialtraktorer. Enkelte International modeller kom fra Tyskland og hadde rykte på seg for å være holdbare, gode maskiner. Traktorer større enn Volvo-modellene var hovedsakelig ettertraktet i Danmark og Sverige og ble på den tiden importert fra USA.
Dette var situasjonen da Valmet kjøpte Volvo BMs traktorproduksjon i 1979. Volvo BM, til tross for sin internasjonalisme og sterke navn, var en svært nordisk traktorprodusent og konkurrentene var hovedsakelig av britisk opprinnelse. Selvfølgelig ga den svenske industritradisjonen og dens sterke kvalitetsarbeid Valmet nyttig lærdom. Fremfor alt visste svenskene å lytte til kunden – noe som i sannhet stort sett var nytt for industriingeniørene til Valmet. Fra et produktperspektiv hadde de sin rolle i «power shifting» og i å skape det store førerhuset, som de etterfølgende N- og T-serien nyter godt av i dag.
Se: Minner fra da fabrikken flyttet til Suolahti: Aimo Puustinen
Traktorer på 1990-tallet
Volvo BM-traktorer ble ikke solgt i Tyskland, så tidlig på 1990-tallet gikk Valmet inn i markedet på egen hånd. Siden den gang har traktortrafikken mellom Tyskland og Norden økt i begge retninger. En tredjedel av nye traktorer i Norden er nå tyskbygde, mens britiske traktorer er blitt sjeldne. I den andre retningen har snuoperasjonen vært enda mer dramatisk, med salg av finskproduserte traktorer i Tyskland som har overskredet tusen enheter flere år på rad.
På begynnelsen av 1990-tallet ble Tyskland sett på som et vanskelig marked med en sterk nasjonal kultur og en enda sterkere tro på egen industri. Men, det indre markedet var på vei, og med devalueringen av valutaen og nye produkter var både Finland og Valmet klare for nye utfordringer. Tyskland var den første markedsåpningen. I Iberia jobbet Valmet på egen hånd, der var arbeidet basert på et fabrikkprosjekt, mens det i Benelux-landene, Storbritannia og Frankrike startet med Volvo BM og det stort sett svenske markedsselskapet Scantrac. Bare Hellas var – og er fortsatt – igjen av de gamle Valmet-importørene. Volvo-traktorer hadde aldri en importør i Tyskland, og det hadde heller ikke Valmet, ettersom kontraktspartneren Eicher ble avviklet allerede før samarbeidet startet, i forbindelse med Agritechnika-utstillingen i 1991. Et datterselskap ble opprettet i mai 1992.
Lærer mer
Den nylig lanserte Mezzo-serien var godt egnet for feltarbeid med både lavhastighetsgir og powershift-gir, elektronisk kraftløft og enkel hovedkonstruksjon. Det var kanskje dette som skilte Valmet fra andre 'exoten' modeller ('Exoten' var den tyske betegnelsen for mindre kjente traktorer laget i utlandet). For en erfaren tysk 'Werkstattmeister' var det ganske enkelt å finne ut hvordan alt fungerte. Og det så ut til at mange viktige komponenter ble hentet fra tyske eller østerrikske underleverandører! Det var de delene som var synlige fra utsiden og finishen som panser, skjermer, dekaler og dekor som de stilte spørsmål ved.
Markedstilpasningen startet med lokal ettermontering av tilhengerfester og pneumatiske tilhengerbremser, som det ble funnet lokale leverandører til. Andre importører gjorde det samme med installasjon. Valmet hadde imidlertid fordelen av et sterkt ønske om å spesialtilpasse traktorer på fabrikken. Da den økonomiske nedgangen resulterte i en generell reduksjon i etterspørselen etter traktorer, og selskapets økonomiske balanse ikke kunne støtte lagerproduksjon, ble kundeordresystemet satt i full drift av ren nødvendighet. Nytt utstyr ble lett akseptert hvis det ble antatt å hjelpe salget. Dermed kunne fabrikken svært rask dekke de grunnleggende behovene til markedet. Et tidlig eksempel var frontløftet som den nyetablerte nederlandske produsenten Zuidberg hadde laget en prototype for en Valmet traktor, og som veldig raskt ble en underleverandør for Valtra.
På den tiden var det vanlig for finske eksportører å si: «når du starter ditt tyske marked, vær forsiktig, etterspørselen har ingen grenser». Sikkert nok begynte flodbølger av produktforespørsler å strømme inn til Finland. Ikke alle disse behovene var like enkle å dekke. For eksempel en traktorhøyde på mindre enn 2,5 m og en frontrute som kunne åpnes. Valtra imøtekom dette, men kun på mindre modeller som A-serien. Men, noen ting som virker enkle nok tok flere år – og flere firmanavneendringer – å få til; for eksempel et passasjersete og lekkasjefrie hydrauliske ventiler.
En flaskehals var det smale produktutvalget. De mindre modellene (under 100 hk), kjent som A-serien etter årtusenskiftet, representerte en grunnleggende «finskhet». Egnetheten til de små modellene var begrenset, selv om de selvfølgelig ble solgt i Bayern i rimelige mengder. Traktorer med flere hestekrefter, outsourcet fra BVS, hadde på den tiden utdaterte spesifikasjoner. Det var mer eller mindre bare 6000- og 8000-seriene som hadde noen muligheter for volumsalg de første årene. Det var imidlertid hyppig etterspørsel etter en stor traktor for å passe tyskernes smak, spesielt da samarbeidet med Claas, en av de ubestridte lederne i høsteindustrien, skjøt fart på slutten av 1990-tallet.
Se: Det globale markedet og kundefokus: Arto Tiitinen
Valmet forble annerledes
Valmet hadde en praktisk nødvendighet, men også et ønske om å være annerledes. I utgangspunktet hadde de en drivstofftank av stål integrert i chassiset og 45/55 prosent vektfordeling. Dette var en utmerket kombinasjon for skogsarbeid og kanskje også for tungt trekkarbeid, men på trange gårdstun og med tunge frontredskaper kunne kunden ha hatt andre behov. Etter over 20 år på det tyske markedet ble konfigurasjonen endelig forlatt i T-serien, mens de 4-sylindrede modellene endret seg 10 år tidligere (ved introduksjonen av N-serien). Sammen med mange andre forbedringer åpnet disse løsningen opp for at mange nye kunder vurderte Valtra. 'Nummerserien' hadde allerede på slutten av 1990-tallet begynt å bli erstattet av den store S-serien. Den ble imidlertid ikke produsert i stort antall, da teknologien i noen tilfeller var for kompleks, og konkurrentenes trinnløse transmisjoner allerede tok markedsandeler.
Med forbedret smidighet og moderne designfunksjoner som høy bakkeklaring ble Valtra-forbedringene beholdt. Salget av traktorer med den viktige «kun Valtra»-funksjonen TwinTrac har økt fra år til år. TwinTrac har alltid vært ekstremt populært i Østerrike, som ble et Valmet-Valtra markedsområde bare ett år etter Tyskland.
Populariteten til basismodellseriene vokste, og til tross for redesign ble den robuste grunnkarakteren opprettholdt. Gode motorer brakte også berømmelse. De fleste traktorprodusenter tilbyr nå «boost power», men Valmet utviklet konseptet og vant DLG-gullmedaljen på Agritechnica allerede i 1997. SigmaPower var allerede i stand til å bringe sårt tiltrengte ekstrakrefter til kunden, om enn kun for PTO-arbeid. Et par år senere introduserte Valtra Aires, den første (og fortsatt eneste) luftfjærede forakselen på traktorer! Den stadig årvåkne tyske fagpressen forsøkte å beskrive funksjonen med tall og var først lite overbevist. Men heldigvis hadde kundene et annet syn, og konseptet er nå en grunnleggende funksjon i nye Valtraer. Ærlig talt så den første generasjonen Aires litt ut som om den var laget av en smed, men det fungerte bra! I dag er det selvfølgelig mye mer raffinert.
Valmet ble til Valtra og har holdt seg i front innen masseskreddersøm, selv om flere andre produsenter har fulgt mer eller mindre i samme retning. Tyskland er absolutt et eksempel på et marked hvor kundene har svært ulike behov. Mange alternativer er allerede overført til fortiden, for eksempel «Saatengrün»-fargen eller valget mellom to forskjellige akselavstander. Totalt sett har utvalget av alternativer bare vokst år for år.
Du kan for eksempel ta en titt på Valtras tyske ordrebok for 5. generasjons T-serie. Et individuelt valg av farge er et typisk Valtra-tilbud, både de som tilbys fra produksjonslinjen og via Unlimited Studio. Det mest populære valget er svart metallic, og det andre den nye grønnfargen. Til sammen utgjør de halvparten av alle nye Valtra-salg i Tyskland. Luksusinteriør selger også godt, med nesten to femtedeler av T-seriens kunder som velger dette alternativet i Tyskland. Totalt har over en tredjedel av alle T-serietraktorer solgt i Tyskland vært gjennom Unlimited Studio.
