I denne bloggen ser vi tilbake på de siste 40 årene med utvikling som førte til den populære traktoren i A- serien. Fra de tidlige Volvo BM Valmet maskinene og de klassiske finske 305- og 405-modellene til den moderne femte generasjon av Valtra A-serie. Vi deler noen av de avgjørende øyeblikkene i vår lille traktorhistorie.
Den nordiske Volvo BM Valmet-traktorserien ble lansert i 1982, og dekket klassen 70 til 100 hestekrefter. På denne tiden var det etterspørsel etter mindre traktorer. Volvos utvalg av små traktorer benyttet motorer fra Perkins og girkasser fra International Harvester. Disse produktlinjene ble avsluttet ved begynnelsen av det nordiske samarbeidet. Derimot ble den lille Valmet-en bygget av interne komponenter, men kunne nok sees på som ganske gammeldags. Mens det økte salget av traktorer med lavt antall hestekrefter, var det en klar etterspørsel etter noe nytt.
Den enkle finske traktoren – en kort historie
De nye modellene 305 og 405 (med henholdsvis 53 og 61 hestekrefter) var klare til lansering i 1985. Denne bloggen setter fokus på disse traktorene og deres etterfølgere, med samme girkassefamilie. Til tider har denne linjen kanskje vært den mest internasjonale av Valtras produkter, ettersom traktorer som bruker denne transmisjonen har blitt laget i fem fabrikker på tre kontinenter.
På midten av åttitallet hadde disse små traktorene – som deres større brødre i 05–serien – en fire-trinns hovedgirkasse kombinert med to gruppegir fremover og ett revers. I tillegg var et krypegir tilgjengelig, og hele bakakselen, inkludert bremsene, var av en ny, moderne konstruksjon, med spiralformede gir, om enn uten lavtrykkshydraulikk. Alle gir og funksjoner ble håndtert rent mekanisk, inkludert differensialsperre og firehjulsdrift. Mange av disse traktorene ble antatt å være til og med tohjulsdrevne.
Valmet 504 og 604 traktorer
Valmet 504 og 604 var først og fremst en ansiktsløftning av tidligere Valmet-modeller og solgte ganske bra i Sverige de første årene av Volvo-samarbeidet. Det fysiske utseende til de nyere 305- og 405-traktorene skyldes arven etter disse modellene. De har også arvet samme førerhus. En ny generasjon førerhus var allerede i prototypefasen på dette tidspunktet, men ble forkastet. Med denne beslutningen ble kanskje også et stort vekstpotensial forlatt. Den kileformede Valmet-hytta var muligens funksjonell, men ikke spesielt stor. På denne tiden var det mange oppfatninger om Valmet blant de som ikke var kjent med merket. En rart utseende hytte med pedaler gjennom gulvet lokket ikke alltid nye kunder til å bli med i gjengen.
Uansett, de nye og minste medlemmene av «05-familien» var smidige traktorer med velfungerende girkasser. Ved hjelp av i hovedsak det finske, svenske og norske markedet vokste salgsvolumet betydelig, og serien holdt seg i produksjon i drøyt 30 år. Det betyr ikke at modellen forble uendret i tre tiår! Tvert imot – antallet forbedringer i løpet av disse årene var utrolig. Selv om denne traktoren tilbrakte livet som en arketype av den grunnleggende finske gårdstraktoren, ble girkassen faktisk aldri bygget i Finland. I begynnelsen ble «boksen» laget i Valmet do Brasil og senere av en leverandør i Tyrkia.
Fra 2,7 liter til en firesylindret traktor med ytterligere 25 hestekrefter
Traktorene ble lansert med en 2,7 liters Valmet TD27-motor. Den hadde dårlig dreiemoment og var vanskelig å starte i kaldt vær. Bare noen år senere ble en 3,3-liters motor introdusert. Denne ble senere erstattet av en lignende størrelse, men fersk, ny generasjon 20-serie motorer på begynnelsen av 90-tallet. Til slutt, i 1992, ble en firesylindret modell introdusert, noe som avsluttet eventuelle klager på traktorens motor. Den største modellen i denne lille serien vokste tilsvarende slik at det i løpet av de første ti årene av produksjonen ble lagt til ytterligere 25 hestekrefter.
Trepunktskoblingen var god fra begynnelsen og ble til og med akseptert av mange deltakere i pløyemesterskap. Konstruksjonen av koblingen fungerte godt, løfteområdet var veldig bra, og kapasiteten passet til traktorstørrelsen. Bare én større oppdatering ble gjort på slutten av 80-tallet. Automatisk kontroll, den elektronisk styrte koblingen ble introdusert veldig tidlig som et alternativ. Kundene måtte imidlertid vente ti år til på en bedre pumpeeffekt.
Hytta var nok funksjonell, men den vakte mye kritikk (selv fra erfarne Valmet-brukere), og det ble derfor utført kontinuerlige forbedringer. I 1993 kom en skogshytte. Denne ble utviklet ved å modifisere venstre skjerm og bakre del av førerhuset. Føreren hadde allerede kunnet snu setet, men nå var det også mulig å jobbe bakovervendt. I løpet av denne tiden ble hyttedørene redesignet flere ganger, og til slutt ble hengslene flyttet fra fronten til baksiden. Til å begynne med var førerhustaket rett og slett et stort plastdeksel i ett stykke, som også fungerte som nødutgang. I 1996 ble det lagt til takventilasjon og varmesystem. Dette var nødvendig for å bringe mer frisk luft til operatøren. Dette ble snart etterfulgt av et ekte klimaanlegg.
Besøk i Portugal
På slutten av 80-tallet ble det ansett at bærekraftig vekst krevde en fabrikk i EU. På dette tidspunktet var ikke Finland medlem av EU. Derfor ble en traktorfabrikk etablert i Portugal. Fabrikken hadde til og med sin egen traktorserie designet spesielt for fabrikken. Metta 4000-serien var ment som en mindre søster til 6000-serien, i det minste i utseende, men med teknikker basert fullt ut på de mindre Suolahti-modellene. Metta-en hadde et konsept med lav høyde, der hydraulikken ble flyttet ned fra toppen av girkassen, noe som betyr at operatøren måtte venne seg til en «sentral tunnel» på gulvet.
Produksjonen av plattformmodellen startet i 1996, etterfulgt av en førerhusversjon. Nå var porteføljen fra 53 til 80 hestekrefter. Et spesielt høydepunkt fra denne tiden var at traktoren ble solgt til Steyr. Østerrikerne tok både tre- og firesylindrede modeller og de fikk navnet Steyr 667 og 680. Til tross for denne suksessen, nådde verken den portugisiske fabrikken sine volum- eller lønnsomhetsmål, og siden Finland allerede hadde sluttet seg til EU, ble fabrikken lagt ned og iberiske markeder ble igjen drevet fra Suolahti. Den nordiske porteføljen fortsatte å utvikles på eget spor, selv om den lille serien fikk sitt to-trinns kraftuttak via Portugal.
Mer moderne løsninger for små traktorer: A83 og A93
På slutten av 1990-tallet ble den lille girkassen forbedret med en rekke nye funksjoner. For det første ble det introdusert et splittergir som et alternativ til krypegir. Dette økte antallet hastigheter opp til 16 og forbedret de mye etterspurte arbeidshastighetene. Neste trinn i utviklingen av Valtras småtraktorportefølje var et synkronisert vendegir i 2002. Samtidig ble modellene kjent som M100-serien omdøpt til A-serien, etter logikken som ble brukt i T-serien lansert på samme tid. Dette endret ikke traktorens generelle utseende. Den nye nummereringen ble fullført takket være designoppgraderinger to år senere, for eksempel den hydrauliske 4Wd-kløtsjen med firehjuls bremseeffekt. Nå kom det en utstyrsspakke som skulle vare i mange år.
Det kløtsjfrie vendegiret var allerede ganske vanlig, og de fleste konkurrentene hadde det på sine mindre traktormodeller. Den tørre doble kløtsjen i A-serien var utdatert nå, selv om det fantes et elektrohydraulisk operert alternativ kalt Hi-Shift. Denne ble betjent med en trykknapp for å gjøre den tunge kløtsjbruken lettere. Trykket fra markedet for forbedringer var høyt, spesielt siden bruk av frontlaster var så vanlig med A-serien. I 2011 ble det siste stadiet i utviklingen av den pålitelige nordiske arbeidshesten introdusert: modellene A83 og A93 med den berømte Valtra vendegiret og integrert håndbrems.
Nå var traktoren oppdatert. Både kraftuttaket og hovedkløtsjene var av typen flerskive, mens i førerhuset var pedalene av hengende sort og det var skikkelig justering for rattet. Porteføljen ble strømlinjeformet. Skogshytta ble standard, og det samme ble den elektroniske koblingskontrollen. Begge modellene hadde en tresylindret motor og det var bare ett giralternativ. Traktoren var nesten perfekt... men utseendet var nesten det samme som før, og det var ikke noe power shift tilgjengelig. Men selv med sine mangler, var A3 HiTech en suksess i Norden, og solgte rimelig bra noen få andre steder, som Bayern. I 2017 ble A4, fjerde generasjon Valtra A-serie, lansert. Dette er da en annen traktor – og historie.
Introduksjon til India – Eicher Valtra 6100 / Eicher Euro Power 6100
På midten av 1990-tallet ble det gitt en produksjonslisens til det indiske firmaet Eicher Motors, et New Delhi-basert selskap grunnlagt i 1959. Lisensen dekket hele traktoren, så alle komponenter inkludert motorer ble produsert i India. Den aktuelle traktoren ble markedsført som Eicher Valtra 6100 eller Eicher Euro Power 6100, basert på datidens minste Valmet, 365-modellen. Maskinen på 61 hestekrefter ble snart vurdert til å være nesten for stor for det indiske traktormarkedet, som var (og fortsatt er) enormt, men dominert av relativt små traktorer. Traktorvirksomheten til Eicher-selskapet ble avsluttet i 2005 da den ble overtatt av TAFE (Tractors And Farm Equipment Ltd), et annet velkjent indisk traktorselskap som fortsetter arven ved å bruke sine egne modeller.
Tyrkia er aldri en enkel historie
I begynnelsen ble de små girkassene i 05-serien bygget av Valmet do Brasil for bruk i traktorene produsert i Suolahti. Da produksjonstallene steg, ble produksjonen av transmisjonene outsourcet til HEMA Industry i 2008. Dette tyrkiske selskapet ble etablert i 1971 og er en viktig leverandør til den europeiske bilindustrien. I konsernet er det også traktorfabrikken Hattat Tarim, som produserer traktorer basert på lisensierte og eide komponenter. Tyrkia er et interessant og stort traktormarked, og Hattat fikk lisens til å produsere Valtra A-serie for innenlandssalg ved Cercescoy-fabrikken. I tillegg vokste Valtras Suolahti-fabrikk på begynnelsen av 2000-tallet både i volum og antall modeller, så det ble forhandlet om en mulighet til å outsource hele A-serieproduksjonen. Finanskrisen i 2008 begynte imidlertid å redusere etterspørselen etter traktorer, noe som gjorde at emnet ikke lenger var aktuelt. Likevel ble produksjonen av den nye girkassen for modell A HiTech kontrahert til HEMA.
Hattat-teamet forsto godt mulighetene for Valtras overføring og brukte den i forskjellige versjoner i selskapets produktserier på 3000 og 4000. 3000 var også kjent som Valtras Compact and Orchard-serie (kompakt og frukthage-serie). Disse enkle traktorene solgte over tusen enheter fra 2012-14. Enda flere ville sannsynligvis blitt solgt, men å oppdatere Perkins-motoren for å møte moderne utslippsnivåer viste seg å være uhåndterlig. Nylig har Hattat oppdatert sine egne serier med nye FPT-motorer for å være Stage V-kompatible. Selv om disse kan være oppdatert, gir de fortsatt en følelse av déjà vu... Til og med trykknappen for tørrkløtsj er tilgjengelig, kalt HiShift, for kraftuttaket så vel som for hovedkløtsjen.
Valtra do Brasil
Hovedfokuset i denne bloggen er på utviklingen av den lille traktortransmisjonen som opprinnelig ble bygget av Valtra do Brazil. De transmisjonene ble ikke brukt i brasilianske traktorer før ved årtusenskiftet. Da hadde søstermodellene til den finskproduserte M100 blitt lansert for brasiliansk produksjon. Traktoren ble ansett som litt høy og for dyr. Dette inspirerte til øyeblikkelig forbedring. Nå ble lærdommen fra Portugal tatt i bruk. Traktoren ble senket og forenklet. Etter denne utviklingen var mottakelsen i markedet allerede bedre. Når det er sagt, var den enkle og greie basismodellserien, basert på den eldre 6+2R-transmisjonen, fortsatt langt mer populær.
A-seriens velprøvde arv kan spores tilbake 40 år
Etter at Valtra ble en del av AGCO, har Valtras brasilianske portefølje utviklet seg på mange måter, og har blitt påvirket av de nye utslippsreglene som tredde i kraft etter 2015 (som for øyeblikket tilsvarer EUs trinn 3A-regler fra tidlig i 2010). Dagens Valtra A4 er basert på den samme globale A4- eller A5-plattformen som vi i Valtra bruker i Europa. Under 100 hestekrefter er den brede Valtra-porteføljen komplettert med A2- og A3-serien. Under panseret på disse moderne traktorene kan du fortsatt finne den velkjente girkassen i all dens vakre, mekaniske mangfold. I dag har også produksjonsprosessen delvis blitt flyttet tilbake til Brasil. Den grunnleggende originalen 8 +4R kan kompletteres med et krypegir eller en mekanisk splitter, og alternativet for mekanisk vendegir er også der! For kaffe- og spesialavlinger finnes det smale modeller med forskjellige bakaksler og et komfortabelt førermiljø tilpasset traktorens størrelse.
Snart feirer vår «åttetrinns boks» 40 år. Den har bestått tidens tann og er utviklet på mange forskjellige måter for å oppfylle kundenes behov i svært varierte markeder. I dag er A-serien fortsatt et populært valg, men nå med en ny flertrinns girkasse. Du kan til og med finne semi-powershift. Bestill en prøvetur hos din lokale forhandler for å se selv hvordan den siste generasjonen av traktorer og girkasser føles.
